Fly lille fugl, fly av sted.
Du som kan fly høyt dit opp
men også komme ned.
Bring bud til min lille venn
som så hastig dro hjem.
Si at en dag, skal vi få møtes igjen.
Fly lille fugl, fly i vei.
Ta med deg ord og tanker
og hilsninger i fra meg.
Fortell til min lille venn
som så brått vendte hjem.
At vi nok en dag, skal få møtes igjen.
Ja, fly lille fugl, fly så fort du kan.
Over berg og daler,
over land og vann.
Gi til min lille venn
min omfavnelse og klem.
Og si; ja en dag, skal vi få møtes igjen.
Så fly lille fugl, fly høyt mot himmelen opp.
Ta med min varme og kjærlighet
og fly uten stopp.
Syng til min lille venn
som nå har himmelen som sitt hjem;
Min skatt – snart en dag
skal vi to møtes igjen.
Audhild kristiansen
ALDERDOM.
HAN er trett, gammel og sliten
og hans hår er nå blitt grått.
Men husker ennå fra da han var liten
og er takknemlig for tiden han har fått.
HUN er litt yngre enn han, det ser man,
men også der har alderdommen satt sine spor.
Men er frisk og hjemmet hun stelle kan
og i huset sitt ennå de bor.
HAN setter seg stille ned i stolen
der i smug på sin kone han ser.
Og betrakter henne i den blomstrete kjolen
mens i hjertet han sukker og ber.
HUN vet at på henne han titter
men later som hun ingenting ser.
Blodet i henne det sitrer,
hva kan hun ønske seg mer.
HAN tenker tilbake på tiden
fra han traff henne og frem til nå.
Hva vil livet vårt bringe siden,
er det slutten vi venter på?
HUN avbryter ham varsomt og stille
med: min kjære, hva tenker du på?
Jeg kan sette meg ned om det var det du ville,
er det noe jeg kan gjøre for deg nå?
HAN tar henne ømt, tett inn til seg
mens en tåre sakte triller ned.
Du min vakreste, er alt jeg kan si deg
husk disse ord, ta dem alltid med.
HUN kjenner hans varme og ømhet
og fylles med glede og fred.
I et slikt øyeblikk ladet med kjærlighet
da glemmer man tid og sted.
Da reiser HAN seg sakte fra stolen
Og tar hennes hånd i sin.
Så slukker de lyset på reolen,
den dagen som mange har vært fin.
HUN følger med han opp trappen
de bestiger den trinn for trinn.
Inn soveroms døren og bort til sengen,
der sovner de kinn mot kinn.
Audhild Kristiansen
HVORFOR I DAG?
Hvorfor i dag, det jeg kan gjøre i morgen.
det haster vel ikke med å gjøre det nå.
Hvorfor i dag, det jeg kan gjøre i morgen.
en velkjent setning som mange bygger livet sitt på.
Hvorfor i dag, når jeg kan gjøre det i morgen.
jeg utsetter det jo bare litt, jeg tar det igjen.
Hvorfor i dag, når jeg kan gjøre det i morgen,
da har jeg bedre tid og mindre ut av; men.
Hvorfor i dag, det skal jeg gjøre i morgen.
skrive et brev, stikke innom, eller ringe til en venn.
Hvorfor i dag det skal jeg gjøre i morgen,
da passer det nok bedre, ja, jeg går nok for den.
Hvorfor i dag, når jeg kan gjøre det i morgen.
ting hoper seg visst opp, men jeg får nok gjort det snart.
Hvorfor i dag, når jeg kan gjøre det i morgen.
det blir visst alt for mye, slik alle har erfart.
Hvorfor i dag, det jeg kan gjøre i morgen,
hvor lenge skal man gå på det og lure seg selv.
Hvorfor i dag, hva vet jeg om i morgen,
i morgen kan det være, en dag forsent.
Audhild Kristiansen.
